... elsoma www.heste-nettet.dk/lodge/18342/

Mvh. Lisbeth

... ordet "kull" og finder norske hjemmesider, så betyder "kull" kul ... altså sådan noget man fyrer med

Kan det være i en slags overført betydning, at det der avispapir er presset i piller/små briketter, så det minder om kul

Helt ærligt så elsker jeg sådan nogle tråde

Mvh. Lisbeth

Ordbogen sige også "bare" kul på dansk..

- Det må det da være så.. (?)

Kull er kul ja. Skal også indrømme at min viden om papirresirkulering ikke er specielt stor, men kul er åbenbart restprodukt???

Du må gerne spørge mig hvis du har brug for norskoversættelser. Det kan være jeg kan hjælpe.

Hilsen Lisbeth (som har glemt hvordan man snakker dansk til fordel for norsk).

Produksjonen av avsvertet, resirkulert papir
Vi gir en summarisk gjennomgang av den mest kompliserte prosessen som inkluderer avsvertning. For ikke-avsvertet papir hoppes det over mange av prosesstrinnene, og utslippene og ressursbruken er enda mindre. Papirfabrikken Steinbeis Temming bearbeider råstoffet gjennom 16 prosesser. De viktigste er oppløsning av papiret, rensing og fiberbearbeiding. Sterkt forenkla kan produksjonsprosessen beskrives slik:
* Alt papiret blandes sammen i en beholder. Det er en "miksmaster" hvor papiret oppløses ved hjelp av vann, varme og bevegelse.
* Papirmassen går deretter gjennom flere renseprosesser hvor småstein, stifter, plast og andre fremmedlegemer fjernes. Slik fjernes alle innslag i returpapir utenom papirfibrene. Nå er det kun trykkfargen som må bort.
* I to avsvertningsanlegg tilsettes massen natronlut, hydrogenperoksyd (H202), såpe, vannglass (natriumsilikat) og kompleksbindere. Trykkfargen løsner fra papirfibrene.
* Luft blåses inn og såpebobler dannes. Massen sentrifugeres, såpeskummet med trykksverte kommer opp til overflaten og suges bort. Massen renses en gang til.
* I en tjukk grøt og under høy temperatur løses fibrene slik at papirmassen består av enda mindre partikler. Dermed er det mulig å få en rein og jamn overflate på papiret.
* Papirmassen, som består av 95 % vann, føres til papirmaskinen hvor mesteparten av vannet renner bort. Fibrene tørkes, overflatebehandles, ettertørkes, maskinglattes og rulles opp.
* Til slutt kuttes papiret i ruller eller ark.
Renseprosessen
Følgende renseprosesser foretas: Halvparten av vannet som brukes (totalt 16 liter pr. kg masse) er kun kjølevann og kommer ikke i kontakt med papirmassen. Vannet fra avsvertningsprosessen føres inn i et "fullbiologisk", som de kaller det, og mekanisk renseanlegg. Et varmegjenvinningsanlegg sørger for å varme opp vann som skal inn i produksjonen og kjøle ned det som slippes ut. Ved en av fabrikkene sparer de årlig energi tilsvarende 9000 tonn kull. I renseanlegget dannes det hele tida slam som er en blanding mellom dødt organisk materiale og bakterier. Slammet tørkes og brennes. Asken og støvet som samles i rensefiltrene til fabrikkens skorsteiner, blandes med sement og byggeavfall og brukes til veiunderlag.
Mange av de potensielle forurensningsproblemene ved resirkulering har fabrikken arva, f.eks. skadelig innhold i trykksverta og klorforbindelser i papiret. Noen av disse stoffene følger papirmassen gjennom produksjonen og er i det ferdige produktet. Andre havner i avløpsvannet, men utslippene er langt lavere enn miljøkravene. Trykksverta behandles som spesialavfall og brennes i en ovn. Avgassene etterbrennes i et kraftverk. Lufta er nå så rein at det tilfredsstiller strenge, tyske krav til utslipp. Avfallet som er igjen inneholder visstnok "færre skadestoffer enn husstøv", men deponeres. Spillvannet fra produksjonen er en belastning på miljøet sjøl om tyske (mye strengere enn norske) miljøkrav overholdes. Innholdet av tungmetaller i spillvannet er riktignok ikke målbart høyere enn ved produksjon fra nye fibre. Belastningen fra utslipp av organiske stoffer til vann er - målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF) - 3,0 kg/tonn resirkulert papir. Det er en brøkdel av utslippet ved vanlig celluloseproduksjon. Likevel jobber fabrikken med planer om et "lukket kretsløp".

... så man kan spille på det her

Mvh. Lisbeth

Slammet tørkes og brennes. Asken og støvet som samles i rensefiltrene til fabrikkens skorsteiner, blandes med sement og byggeavfall og brukes til veiunderlag.

jeg tror det er det der er ridehus underlaget , før hen her hjemme var der ikke unormalt med slagger af brændt gummi som ridebane underlag her hjemme og andre steder, men det var meget forurenende !!

men det kan da godt være jeg misforstår

Hej Zanne

Jeg sidder her med brocuren fra den stand der havde lyng på gulvet (www.dangro.com), og jeg er ret sikker på der ikke var papir iblandet.

Derimod så jeg at at der var "papir" på Equipage banen, som jeg tror var Ridemagasinet's. Dem kunne du evt. kontakte og spørge, hvem der havde anlagt den bane for dem.

Mvh Dorte