I går kveld ringede hun der eier rideskolen hvor begge mine heste står til sommerarbejde.
Hun skyndet seg at sige at der ikke var noget galt, og at det ikke var derfor hun ringte, men for at spørge om Bettina godt måtte gå på græsfold med de andre heste.
Det sa jeg selvsagt ja til: Hun skal da ha lov at være hest, og at gå i en stor flok med 50 heste er en sund og god erfaring for hende.
Så kom det riktigt gode: Hun er så sød, siger damen. Hun er rigtig flink ved de dygtige ryttere der skal lære seg at blive beridere. Nu går hun stabilt på tøjlen i alle gangarte, har stabil galopp til begge sider og går gode sjenkelvigninger.
Hvad!! på en uge! jeg er rigtigt imponert. Hun kunde fra før veksle mellom alle gangarte, og gå sån der på tøjlen.
Men måske det er normalt og jeg bare er en rigtig stolt mor?
Det spiller i grund ingen rolle, jeg er så glad for at hun får lære seg.
Nå, bare lidt pral herfra...